Stekte, grønne tomater

Lykken var stor i går da jeg fant grønne tomater på vei hjem via Markveien. Feelgoodfilmen basert på Fannie Flaggs bestselger "Stekte, grønne tomater på Whistle Stop Cafe" var en klar favoritt da den kom i 1991, og er fortsatt inne på topp ti (ikke spør om de andre ni..).

Fabelaktige Kathy Bates spiller en desillusjonert husmor som tilfeldigvis møter den aldrende Ninny Threadgoode (Jessica Tandy), og blir inspirert til å endre sitt eget liv når hun får høre Ninnys historier om menneskene i den lille byen Whistle Stop i Alabama. Dramaet kretser seg rundt guttejenta Idgie og hvordan hun utvikler et nært forhold til sin avdøde brors kjæreste, Ruth, og ikke minst historien Idgie og Ruths cafe Whistle Stop cafe, som står sentralt når Ruths voldelige mann plutselig forsvinner og Idgie blir mistenkt for mord.

I boka har Fannie Flagg lykkeligvis inkludert typiske oppskrifter fra sørstatene, blant annet selvsagt oppskriften på stekte, grønne tomater. Endelig fikk jeg prøvd dem!

Man tager grønne tomater i passe størrelse og skjærer i centimetertykke skiver. Endene kastes. Grønne tomater er fastere i kjøttet og friskere i smaken enn røde. Dryss salt over skivene. Deretter trenger du:

1,5 dl hvetemel - gjerne blandet med 1 ss cajun-krydder, evt 1-2 teskjeer cayenne eller chilipulver

1 egg vispet med 1,5 dl melk

1,5 dl griljermel blandet med i underkant av en desiliter maismel

Vend først tomatskivene i hvetemelet, dypp de deretter i eggeblandingen, før de vendes i griljerblandingen. Ha gjerne på litt salt og pepper.

Sett på en stekepanne med olje, jeg brukte solsikkeolje, denne oppskriften anbefaler peanøttolje, mens originalen anbefaler baconfett (!). Stek på 3-5 minutter på hver side, eller til de er gyldenbrune, gjerne i flere omganger. Legg de til kjøling på en tallerken med kjøkkenpapir for å ta vekk overflødig olje.

I min bok er jo fritert nesten synonymt med godt, og disse gyldne godbitene faller godt innenfor. I sørstatene er dette tilbehør til frokost og lunsjretter. Kan tenke meg at det er godt sammen med egg og bacon, omeletter og ikke minst som tilbehør til middagsretter også. Kan serveres med ulike sauser - for eksempel tabasco, søt chili eller HP saus. Har du andre forslag eller har fått stekte grønne tomater servert noen gang?

Kos deg med traileren og legg merke til parkeringsscenen i begynnelsen og avslutningen. Towanda!

Egg og bacon salat

Ingenting er jo bedre enn en lørdags- eller søndagsbrunch som illuderer sunnhet, men er langt unna. La meg presentere Nigellas egg og bacon-salat. Ja. Det er salaten som er alibiet. Eller hva sier du om en dressing som er laget på baconfett? Blodårene krymper seg, mens resten av kroppen hyler jaaaa!

Jeg for min del er litt skeptisk til underkoking og for mye fett. Faktisk. Server med godt brød og dette holder til fire personer, alternativt uten brød til to grådige personer. Som mannen min og meg:

4 egg
ett salathode, vi brukte isbergsalat, men gjerne spinat, frisésalat, raddichio rosso (kanskje en blanding?)
1 pakke bacon (mmm...bacon)

deretter
1 raus teskje Dijonsennep
4 gode teskjeer med eddik (vanlig epleeddik utmerket)
1 teskje Worcestershiresaus

 Altså. Når noen sier "en dæsj med", så oversetter jeg det som regel til en teskje. Sånn cirka.

Det Nigella sa (fred være med henne) var at man skal koke eggene i cirka ett minutt og la de stå i det varme vannet i cirka ti. Jeg synes det er litt lite. Det høres merkelig ut, men noe så banalt som å koke et egg har for meg aldri vært enkelt. En ting er at jeg nekter å forholde meg til å stikke hull på dem. Noe annet er dette med koketider.

Jeg forsøker å ta eggene ut av kjøleskapet slik at de er i romtemperatur. Ideelt burde de vel stått ute, eller bare "kjølig" hele tiden, men egg holder seg lengre i kjøleskap og vi spiser ikke så mye at jeg tør ha de stående ute og bli dårlige. Litt kresen er man da. Digresjon. Som regel glemmer jeg selvsagt å ta ut eggene, så jeg blir stående å forsøke å varme de i hendene - glad for at ingen ser meg. Så har jeg i lunkent vann i kjelen og lar de koke opp FØR jeg begynner å ta tiden. Takknemlig for alle innspill, men så langt er det en strategi som ser ut til å fungere.

Her ble eggene lagt i lunkent vann, som kokte opp og ble kokende i ca 2 minutter før jeg tok kjelen av plata og lot dem stå ved siden av. Så hadde jeg i litt solsikkeolje i en liten stekepanne og klippet bacon i biter ned i pannen. Nok en ting som sjelden ser godt ut på bilder. Men det er jo...bacon...

Mens dette stekte, skar jeg isbergsalaten i biter - og etter hvert som bacon var ferdig la jeg dette lagvis i en stor bolle. Det er så irriterende med salater hvor alt er på toppen og bare salat på bunn. Derfor.

Deretter overførte jeg eggene til en bolle med kaldt vann, skrelte dem så godt jeg kunne og danderte på toppen. Men sjekk her - deilige, gyldne egg, uten den skjemmende mørke ringen rundt eggeplommen, passe faste og ikke rennende. Akkurat som Nigella sa (fred være med henne).

Så var det dressing. Jeg slo litt av fettet av pannen, men Nigella (igjen, fred være med henne) brukte alt, vispet i en raus teskje Dijonsennep og eddiken, helt på en klunk med Worcestershiresaus, et presto - lun ganske syrlig dressing.

Ideelt skal man kanskje blande dressingen forsiktig inn i salaten, men jeg danderte eggene på toppen med mer bacon og helte over frem og tilbake i en tynn stråle og traff ganske godt.

Fordi det heter salat kan vi jo innbille oss at dette er sunt. Men det er altså egg, bacon og baconfettbasert dressing. På en salat...

Oppdatert: Nigella har ikke vandret hen, men som min matprofet får hun en "fred være med henne" - burde kanskje vært "måtte kaloriene følge henne". Eller noe sånt... forslag?

Bayer & bayleaf - fårikål med en twist

Etter at jeg scoret massivt med voksenpoeng for å ha lagt min første fårikålgryte i fjor - med bonuspoeng for å ha tatt med gryta til mormor - så måtte jeg jo gjøre det en gang til. Denne gangen hadde jeg lyst til å eksperimentere litt mer, men beskjeden fra ekspertene på Twitter var vel egentlig "ikke kødd med fårikål".

Okeeey.... men litt da?

Jeg endte med så moderate endringer at selv fårikålkonservative ville vært fornøyd. Men jeg tror jeg det viktigste var at kjøttet var ferst og kjøttfylt (takk, CoopMega på Bislett), i motsetning til fjorårets frossenpakke med fårikålkjøtt fra Rimi. Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at øl kunne være en god tilsetning, og Twitter svarte Bayer, så Bayer ble det. Ikke noe avansert, kjøpte en boks fra Frydenlund. Men så er jo hvitløk og lam godt da. Gjerne med laurbærblad. Det endte med to gryter, slik @TiramT foreslo.

Oppskriften jeg gikk etter var opprinnelig fra Matprat - som nok er klassikeren for de konservative. Mine to gryter ble slik:

Bayerfårikål -
altså jeg ser at det er noe tysk over Bayer og kål... men skitt samma.

750 gram får
750 gram kål
2,5-3 dl Bayer
2-3 teskjeer hel pepper
3 teskjeer salt

Dette var gryta som luktet best etter å ha kokt opp. Bayer er ingen dum ting.

Lam på laurbær
jeg tror virkelig det var laurbærbladene, ikke hvitløken, som var stjerna her

750 gram får
750 gram kål
2,5-3 dl vann
3-4 fedd fersk hvitløk
5-6 laurbærblad
2-3 teskjeer hel pepper
3 teskjeer salt

Begge grytene satt på sterk varme til det begynte å surkle, så på laveste alternativ under lokk. De sto litt over to timer før vi - og her kommer flere voksenpoeng - bar de i bilen og kjørte til mormor. Husk å lukke opp vindu. Alle vinduer. Mens du koker, altså.

Så. Mormor tror jeg ikke smakte forskjell. Det viktigste var vel at kjøttet var mørt nok for gebisset, tenker jeg, og det var. Viktig å få i  gamle folk mat. Hun har gått ned ti kilo siden hun fikk nye tenner. Ikke bra. Fårikål perfekt mat for henne.

Så. Gutta. Mannen og Lillegull. Der var laurbær og hvitløk en klar vinner. Ubestridt. Ingen diskusjon. Jeg hadde litt hjerte for Bayerfårikål, god og rund smak. Men gryta det smakte mest av var uten tvil den andre. Så det jeg tenker å gjøre neste gang er å rett og slett kombinere. Bayer og laurbær (mulig droppe hvitløk). Hvor galt kan det egentlig bli? Dessuten - knuse litt av den hele pepper i morteren, ikke mye, men slik at det avgir noe mer smak. 

Det blir mer fårikål før sesongen er over. Noen som har forsøkt bayer og laurbærblader, eller har andre forslag? Hva med drikketips (lite øl og snaps hos mormor, for å si det sånn)?

Fårikål er jaggu ikke lett å ta bilde av. Dere får tro meg når jeg sier at det smakte bedre enn det ser ut. Men det er vel egentlig fårikål i et nøtteskall....

Lemonade

Siden det er delvis sol og i hvert fall sommer, hva passer vel bedre enn et glass deilig hjemmelaget lemonade?

Brødrene Prices oppskrift er som følger:

1 kopp sukker
1 kopp vann
saften av tre sitroner

Den engelske "cup" er 2,5 dl, og det er det jeg har brukt med stor suksess for å lage denne lemonaden. Sukker og vann kokes sammen til en sirup, tar en liten stund - kanskje rundt 15 minutter - under omrøring. Press saften fra tre sitroner. I mangel på sitruspresse bruker jeg en muddler, i mangel på begge deler kan du bruke gaffel for å sørge for at du får skvist skikkelig. Skvis gjerne over en sil og press fruktkjøttet gjennom denne dersom du ønsker det.

Ikke avkjøl sirupen for lenge, den blir noe herkete kliss om du gjør det. Jeg rører gjerne ut sitronsaften i kjelen sammen med sirupen før den helles over på en karaffel. Dette blir da konsentrert lemonade, langt mer drøy enn vanlig lemonade.

Når du blander ut dette i vann får du lett 2 liter, litt avhengig av hvor sterk du liker den. Server med isbiter, pynt gjerne med en limeskive eller mynte. Ser ikke bort fra at en dæsj med vodka kan gjøre susen på en varm sommeraften.

Melonsalat

Lagde denne melonsalaten med litt skepsis i går. Viste seg at vannmelon og fetaost fungerer helt supert sammen. Hvem ville trodd det. Ser lekkert ut, ja!

Man tager en halv vannmelon og deler i passe store biter. Deretter blandet man i fetaost - her Apetina Classic. Hiv på litt mynteblader (kan droppes) et presto - en frisk og litt overraskende melonsalat som kan brukes til grillmat i sommer. En oppskrift foreslo balsamico over og en annen foreslo å riste sammen seks spiseskjeer olivenolje, saften av en halv sitron og to spiseskjeer flytende honning. Jeg smakte begge, og de passet på hver sin måte. Lag salaten og server dressing og balsamico separat, så kan jo folk bestemme selv hva de liker.

Nigella har visstnok noe lignende, men med sorte oliven i stedet for mynteblader. Jeg tenker...mjaei. Neppe. Men hvis Nigella sier det, så...

Enkelt og godt er det i hvert fall. Spesielt for oss som er lei klassisk norsk salat med issalat, agurk og tomat. Urk.

Florentinere

Når man får gjester rett etter lunsj en søndag, er det jo hyggelig å ha noe å by på. Gjestene hadde allerede fått smake Nigellas retrokake, så jeg måtte finne på noe annet. Jeg er lat og ville derfor lage noe med ingredienser jeg allerede hadde i huset så jeg slapp å gå ut, samtidig som det skulle være lett og lettvint, så falt valget på det kokeboken fra Spektrum forlag med det besnærende navnet "Sjokolade" kaller florentinere. En slags kjeks med mørk sjokolade på som skal ta 15 minutter med forberedelser og 15 minutter med tilberedning. Det må jo være enkelt og kan umulig gå galt, tenkte jeg. Vel, så feil kan man ta.

Men her får du rådene som gjør at du kan få vellykkede florentinere. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Og da trenger du:

55 g usaltet smør (eller vanlig smør, jeg pleier å gi blaffen i usaltet, selv om jeg denne gangen tilfeldigvis hadde det)
45 g mykt brunt sukker (kanskje ikke mørkt muscovadosukker som gjorde mine mindre delikate)
2 ts honning (AHA! og da oppdaget jeg hva jeg gjorde feil - jeg tok spiseskjeer... teskjeer, TESKJEER. Idiot!)
25 g mandelflak
2 ss tørkede aprikoser (ok, så anal er jeg ikke at jeg tilfeldigvis har det liggende, så det ble mer cocktailbær)
2 ss hakkede røde cocktailbær (det er ingenting galt med å ha røde cocktailbær liggende)
2 ss kandiserte sitrusskall (for eksempel sukat eller apsikat)

Ok. Her må jeg bare ta en pause og si at jeg vurderte seriøst å lage kandiserte sitrusskall, men i følge oppskrifter jeg fant tar det et døgn, så jeg lot være. Sukat (urk) kommer ikke over dørstokken hjemme hos meg, og apsikat har jeg ærlig talt aldri hørt om, så....

det ble 2 ss til med hakkede røde cocktailbær (fortsatt ingenting galt med det)
40 g hvetemel
110 g mørk sjokolade

Sett ovnen på 180 grader mens du måler opp ingrediensene og hakker opp cocktailbær, og hvis du vil - aprikoser og sukater. Det er forresten det mest tidkrevende i hele prosessen.

Jeg har tidligere ødelagt en kjele da jeg skulle forsøke å lage knekk, og gjentok suksessen for en stund siden - da plutselig plastvispen smeltet og kjelen også måtte kastes, så jeg var litt avventende til å smelte sammen sukker, smør og (det som nå viser seg å være altfor mye) honning i en kjele. Men det gikk overraskende fint, og jeg fortsatte med å ha i de hakkede mandlene og til sammen rundt seks spiseskjeene med hakkede røde cocktailbær. Flinke meg klarte å la være å gafle i meg resten av bærene, fordi jeg er på lavkarbokur, så kjeksene skulle ikke være til meg, men kun gjestene. Nå angrer jeg. Jeg kunne like gjerne spist bærene også.

I oppskriften står det at man skal smøre to stekebrett og kle dem med bakepapir. Her hadde jeg i utgangspunktet en høne å plukke med forlaget, noe jeg kommer tilbake til.

Legg ca en spiseskje med røre med godt med mellomrom, og klem dem så flate. Mulig at man med lysere brunt sukker får en mer delikat røre enn dette. For oss som har katt minner dette mer om "gaver" de gulper opp på de minst innlysende steder enn delikate kjeks man serverer til venner...

Stek kakene i 10 minutter, og i følge boka skal de avkjøles først på platene, deretter bli helt kalde på rist. Her kommer min innsigelse. Jeg fulgte oppskriften for det første brettet. Det resulterte i at kjeksene satt fast i bakepapiret og ikke lot seg løsne. Dermed ble de kastet. Det kan godt skyldes at jeg tok 2 spiseskjeer honning i stedet for teskjeer, men det kan være at de bør legges rett på det smurte stekebrettet. Hva tenker dere?

Klok av skade klarte jeg å få ut de ynkelige kjeksene på brett nummer to. Men da kom neste utfordring. Med bare fire kjeks (oppskriften skal gi tolv), så trengte jeg ikke 110 gram mørk sjokolade som sto klart til å smeltes i vannbad. Jeg smeltet litt av sjokoladen og smørte den smeltede sjokoladen utover undersidens av florentinerne og la dette i kjøleskapet. Sjokoladen bør bli helt fast før servering. Kjeksene ble gode de, men verdt bryderiet og det faktum at det tar mer enn en halvtime med avkjøling? Mja. Vet ikke. Hadde jeg visst det jeg nå vet, ville jeg servert retrokaken.

Mitt forsøk til venstre, kokebok til høyre...

 For å bevise at jeg faktisk kan lage mat, legger jeg her ved dagens grill. Kyllingbryst fylt med ricotta og spinat, surret i parmaskinke, servert med asparges og søtpotetmos (kok en stor søtpotet og to vanlige poteter møre, hell ut vannet og hiv i en klikk smør og om du har noe smøreost naturell, salt og pepper, mos med stavmikser og ta-da, nam).

Med lavkarbo i mente spiste jeg nesten ingenting av mosen, men viljestyrken forsvant med gjestene og da de var gått var det 100 gram mørk sjokolade igjen som egentlig skulle vært smeltet til å bre over kjeksene, men jeg sloss med Arne og har nå ødelagt kuren. Sukk.

Fløyelsjokolade

Disse sjokoladebegrene er så enkle å lage og imponere gjester med at det nesten er dumt å dele oppskriften. Den største utfordringen er å ikke spise alle selv...

Du trenger
175 g mørk sjokolade, 70% kakao
1 1/2 dl kremfløte
1 dl helmelk
1/2 ts vaniljeekstrakt
1/4 ts allehånde (tror jeg du kan klare deg uten, men dog..)
1 egg

4 begre som rommer rundt 1 dl. Oppskriften er hentet fra Nigellas Fristelser, og Nigella skriver 8 begre som rommer 1/2 dl. HA HA HA. Det er sjokolade vi snakker om her, ikke pokker om 1/2 dl er nok.

Så er det bare å dele sjokoladen i små biter eller kjøre i foodprossesor. Varm fløte og melk til kokepunktet, tilsett vanilje og allehånde, for så å smelte dette sammen enten med en mikser eller i foodprosessoren. Tilsett egget og kjør videre i rundt 45 sekunder og fordel blandingen i serveringskoppene.

Disse må stå i kjøleskapet i rundt 6 timer, så passer med andre ord utmerket å lage kvelden før du får gjester. Men ta de ut en halvtime før de skal serveres for du får bedre frem den deilige fløyelssmaken som smelter i munnen når den har romtemperatur.

Jeg brukte noen herlige kopper vi fikk i gave. Kjøpt på Design Torget og ser ut som litt krønsja plastikkbegere. Små kaffekopper eller glass kan sikkert brukes med stor suksess.

Jeg er sikker på at denne kan piffes opp men en teskje konjakk, zest av appelsin, mynte eller annet godt, men prøv den først au naturel.